GRAN

Gran, Picea, slekt av furufamilien, omfatter bartrær med flerårige blad (nåler) som sitter enkeltvis på små, opphøyde puter. Gran kan bli opptil 40 meter høy, mens rotsystemet sjelden går dypere enn en meter. Hann- og hunnblomster sitter på samme individ (sambu). Pollinering skjer ved vindens hjelp, og utvikling av modne kongler skjer samme år. Det er gjerne frøår hvert tredje eller fjerde år. Gran kan bli 400 år gammel, men er hogstmoden etter 70-100 år. Gran opptrer i flere forskjellige former, som hengegran, slangegran og søylegran. Gran er vårt viktigste skogstre; veden brukes til all slags byggematerialer og som råstoff for tremasse, papir og sulfittcellulose.

Vill gran forekommer nord til Rana kommune, med de nordligste forekomstene i Dunderlandsdalen og de nordvestligste i Kvannlia-Sølvjodalen Naturreservat. Etter siste istid fantes det imidlertid ikke gran i Norge. Den etablerte seg her først 500-400 år før Kristi fødsel, først i Lierne i Nord-Trøndelag. Derfra spredte den seg sørover og nordover.

Til Lierne kom grana fra Sverige, dit den hadde spredt seg fra det nordlige Russland via Finland. Man regner med at grana hadde nådd grenseområdene ved Ladogasjøen for omkring 5 500 år siden. Det tok ytterligere 2 500 år før den nådde fram til Finlands vestkyst og grensestrøkene inn mot Sverige ved Bottenviken. Derfra spredte grana seg videre sørover og vestover i Sverige, før den til slutt nådde Norge.

Fra Lierne tok det grana ytterligere 800-1 000 år å nå de mest sentrale strøkene på Østlandet.

I dag er gran den mest dominerende tresorten i Norge, selv om den fortsatt ikke har fått fotfeste på Vestlandet.